Jul.

Woah! Tiden går fort, det føles som om det var i går jeg åpnet første luke i kalenderen. Det var jo det og, men det var en merkelig følelse. Julen har både gode sider. Gaver. Glede. Stemning. Julen er fin, veldig fin. Noen ting kan jo forandres. All spenningen før julaften, det kan gjerne tas bort. JEG KOKER OVER! Fjern alle julekalendere, jeg blir bare godtesjuk. En sjokolade hver dag! Gud, så usunt! Og når vi er inne på usunt, julemat. Julemat er det som starter fettbomben. Først spiser vi en god lillejulaften middag, men spennende retter. Og ser på “Mens vi venter” på NRK1. Dagen etter blir det full fest. Øl, sjokolade, pepperkaker, ribbe, og masse deilig usunn mat. Namme nam. Og det blir vel noen rester igjen, og de tar vi i rom jula. Og så kommer nyttårsaften. Mer fest. Øl, sjokolade, ribbe, stek, og enda mer fett. Etter hvert blir det en vane. Folk smugspiser, og så har vi det gående. Når skolen starter, og du er på vei mot skolen. Da kommer du til å se rundt 10-20 tungvektere, vær du sikker.

Gaver, er egentlig bare tull. Og alt dette er Coca Cola sin skyld. Det var de som fant opp nissen! Som skremmer vettet av småbarn. HO HO HO! Ikke så veldig langt i fra “Mwohahaahah!” Ja, gaver. Flere tusen kroner blir brukt opp på gaver. Ikke det at jeg ikke vil ha gaver, nei, jeg er bare veldig økonomisk. Og jeg ønsker meg faktisk noe som koster over 1500kr. Og det er ikke klær. Når vi er inne på klær, hvem er det som vil ha ullsokker? Ingen! Dette var et julegavetips til tanter.

Julepynt, er idiotisk. Ja, vi setter opp en, to, tre nisser uten for huset. Aha, og hva skal de gjøre? Klippeplenen? Nei, de bare står der. Folk ser jo så vidt på dem. Og når du bruker flere hundre kroner på julelys, da burde du oppsøke en lege. Du skal jo uansett pelle dem ned. Julelys på juletreet er iogforseg greit nok. Det må jo se litt pent ut. Appropo pent. Hvorfor må jeg bruke pen klær? Det greit med noe litt finere enn det jeg går med til vanlig, men jeg vil ikke gå med dress. Det samme gjelder søttende mai. Bunad nei takk! Dress, ja takk, men jeg vil heller gå med vanlig klær. Kall det respektløst, kall det teit, min mening.